onsdag 15. oktober 2008

Innlegg 3: Incest

Incest er et tema jeg synes er interessant og spennende men ikke minst fryktelig! Det er et tema jeg ikke har hatt noen spesiell kjennskap til tidligere, så jeg fant ut av at det var noe jeg ville gjøre noe med.

Incest, hva er det egentlig?
Incest har alltid eksistert, og incest har aldri vært akseptert (sexologi).

Enkelte mener at incest er uttrykk for vår dyriske natur, og at det kun er gjennom kultivering og opplysning vi kan stoppe det (sexologi).

Boken Seksuelle overgrep mot barn (2001) skriver at incest ofte har blitt brukt som et synonym til blodskam. Juridisk betyr ordet incest seksuelt samkvem mellom personer i rett nedstigende linje, for eksempel foreldre med barn. I de senere årene har begrepet fått en litt annen betydning, der mange mener at det bør omfatte seksuelle overgrep der overgriperen oppfyller et nært familiemedlems rolle, for eksempel stefar. Andre igjen mener at man bør utvide begrepet enda mer, og mener at det bør omhandle alle som har et nært forhold til barnet, som trenere, lærere og barnevakter (Seksuelle overgrep mot barn, 2001).

Omfang
Senter mot incest skriver at når det gjelder tall av ofre, varierer etter definisjoner som blir brukt, utvalgsmåte osv.

I 2003 viste Sosial- og helsedirektoratet at mellom 10 – 20 % av vestlige kvinner, samt 5 – 10 % av vestlige menn har vært utsatt for seksuelle overgrep innen de fylte 18 år. Definisjonen som er brukt her, inkluderer alt fra overgrep uten berøring til voldtekt (Senter mot incest - omfang).

Overgriperne
Den vanligste overgriperen er en person barnet kjenner, og en god del av overgrepene foregår i hjemmet. Det kan for eksempel være far, onkler, mor, besteforeldre eller andre slektninger og venner av familien (Seksuelle overgrep mot barn, 2001).

Forutsetninger til overgrep
I boken Seksuelle overgrep mot barn (2001) har de skrevet om Finkelhors modell som omhandler forutsetningene for å begå overgrep mot barn. Denne modellen omhandler overgrep mot barn generelt, men jeg mener at den også gjelder når det er snakk om incest, med tanke på at begrepet har blitt ytterligere utvidet i løpet av de siste årene.

1. Motivasjon for overgrep. Første forutsetning for et seksuelt overgrep mot et barn skal forekomme, er at en voksen person er seksuelt tiltrukket av barnet. Den voksne er ikke opptatt av hvordan barnet er, men at det er et barn. Det hevdes av det ikke er seksuelle behov som tilfredstilles, men for eksempel behov for å føle makt, eller bare for ekstra spenning.
2. Overgriperen må overvinne sin indre sosialt og lærte motstand mot slik handling. Alle vet at det er galt å begå seksuelle handlinger med barn, og alle bør vite at slike handlinger vil være et traume for barnet. For å slippe unna med frykten for å bli oppdaget, og ved det overvinne sin indre sosialt og lærte motstand, kan overgriperen få barnet til å tro at det som skjer, er det som skal være.
3. Overgriperen må manøvrere slit at de ytre betingelsene gjør det mulig å gjennomføre et overgrep. For å gjennomføre et overgrep, må det skje på et sted som er passende, der overgriper er alene med barnet. Eksempler kan være hjemme eller i skogen. Foreldre passer som oftest godt på barna sine, men det er også andre voksne å forholde seg til, som trenere, lærere, speiderledere osv. Flertallet vil ønske å være til nytte for barnet, men det kan også finnes en misbruker blant dem. Det hender at pedofile søker seg til miljøer der det er mange barn, og andre kan oppholde seg på steder hvor barn og unge møtes.
4. Overgriperen må overvinne eventuell motstand fra barnet. Overgripere velger barn som lite fysisk og psykisk motstand. Dette er ofte barn som er litt utenfor vennegjengen, noe som tyder på at barnet er litt usikker og svakt. De vil gi mindre motstand enn barn som er sterke og selvstendige.
(Seksuelle overgrep mot barn, 2001)

Tegn og signaler på incest
Jeg vil her presentere fysiske tegn og signaler barn kan vise dersom de blir eller har blitt utsatt for incest.

En del signaler og symptomer som blir beskrevet innenfor de yngre aldersgrupper, kan være like aktuelle i eldre aldersgrupper (Senter mot incest – senvirkninger).

Små barn på 0 - 2 år:
- Angst under stell og bleieskift
- Generelt engstelige, klamrende, sutrende og sinte
- Skriketokter og/eller panikkanfall
- Forstyrret søvnmønster
- Andre tegn på mistrivsel

Barn på 3 - 5 år:
- Forteller med ord
- Gi uttrykk for at det er noe som de ikke tør, kan eller vil snakke om
- Smerter i mage og/eller hodet
- Smerter og sårhet i underlivet(uten ytre tegn)
- Problemer med vannlating/avføring etter at de har blitt renslige
- Hyppige mareritt hvor barna blir paniske eller utilgjengelige for trøst
- Fjerne og stirrende i perioder
- Fortvilelse, angst og depresjon
- Problemer med å spise
- Seksualisert atferd som

Barn på 6 - 12 år; Symptomene over kan være aktuelle også i denne alderen, men i tillegg kan barn fra 6 – års alderen gi uttrykk for punktene under:
- Psykisk vondt
- Har ikke lyst til å leve, uttrykker at de har et vanskelig liv, eller truer med å ta sitt eget liv
- Sterk skam - og skyldfølelse kan gjøre at de isolerer seg fra andre barn
- Lukket, avflatet og mimikkfattige, innadvendte og deprimerte
- Aggressive, vanskelige og/eller hyperaktive
- Lærevansker
- De kan pendle mellom ulike typer ekstrem atferd, for eksempel fra å være småbarnslig og klamrende til å være sinte og anklagende
- De kan bli uforutsigbare, høre stemmer, føle seg dirigert av fantasipersonligheter, ha lange perioder med fjernhet, leve ut to forskjellige identiteter.
- Stikker seg bort
- Kan la seg utnytte seksuelt
- Forvirring i forhold til kjønnsrolle.
- Hygieneproblemer
(Senter mot incest – senvirkninger)

Behandling
Barn som har vært utsatt for incest eller seksuelle overgrep, skal få behandling av psykolog eller psykiater, vanligvis individuelt (Seksuelle overgrep mot barn). Det er mange forskjellige meninger om barnet bør ha behandling alene, eller i grupper. Et argument Furniss (1991) kom med i boken Seksuelle overgrep mot barn (2001) var at dersom man arbeider individuelt med barnet, vil sitasjonen kunne minne om overgrepssituasjonen. Under vil jeg skrive litt om selvhjelp, som også er en form for behandling.

Selvhjelp
Selvhjelp er å ta tak i egne muligheter, finne frem til egne ressurser, ta ansvar for livet sitt og selv styre det i den retning en ønsker. Selvhjelp er å sette i gang en prosess. Selvhjelp er å gå fra passiv mottaker av hjelp til aktiv deltager i eget liv (Senter mot incest - selvhjelp).

Senter mot incest skriver i en artikkel om å ta hovedrollen i sitt eget liv tilbake at man kort sagt, kan si at selvhjelp handler om mennesker som har felles problemer og har et behov for å finne frem til løsninger eller det å mestre livet sitt på en annen måte. Det finnes mange grupper for selvhjelp, ett eksempel er ved Støttesenter mot Incest – Oslo, der de ser på akkurat det som er skrevet over. I slike grupper har alle lik rolle, og ingen har tittelen som leder. Man lager ofte en liste over temaer som blir tatt opp, for eksempel seksualitet, mat og kropp, selvbilde, venner, hva sier jeg til hvem, terapi og så videre. Listene bidrar til at de klarere får satt ord på noen av tankene sine (Senter mot incest – hovedrollen i eget liv).

Fire punkt man setter vekt på i selvhjelpsgrupper er felles erfaring, støtte, mål og likeverdig posisjon (Senter mot incest – selvhjelp).


Senvirkninger
Jeg vil her nevne noen senvirkninger som kan forekomme ved incest (Senter mot incest – går det ikke snart over).
- Dårlig selvfølelse og mistillit til andre
- Overlevelse.
- Skam - og skyldfølelse
- Konsentrasjonsvansker, sliten og trett
- Psykosomatiske plager
- Angst, depresjon, mareritt og flashback
- Grenser, nærhet og avvisning på det seksuelle området.
- Spiseforstyrrelser og vrangforestillinger om kroppen
- Rusmisbruk, selvskading og selvmord/selvmordstanker
- Dissosiasjon og hode/kroppsspalting

Hva skal man gjøre dersom man har mistanke om incest?
Barnelege Geir Borgen sier i et intervju med Gudrun Vinsrygg (Incest – tegnene på overgrep) at det er viktig å reagere raskt. Han har også gitt et eksempel som jeg likte godt, og vil bruke:
Et barn i barnehagen lager en tegning av noe som kan gi assosiasjoner i retning av overgrep; tanten som ser det er ikke helt sikker på om det er en tiss eller noe annet. Hun tar vare på tegningen og snakker med lederen sin om det samme kveld, eller dagen etter, og så blir de sittende og ruge litt over dette, de kjenner seg urolige og vet ikke helt hva de skal gjøre. Endelig går de til det skritt å melde fra til barnevernet som kanskje får meldingen en eller to uker senere og som også blir sittende og gruble en stund uten å vite hvordan de skal tolke tegningen. Etter en uke eller to viser noen fra barnevernet tegningen til noen de tror kan mer om dette, kanskje en psykolog, og spør hva det kan være.

Bogen sier videre at barnehagetanten burde vist interesse da barnet laget tegningen, spørre hva han/hun tegnet, om dette var noe barnet hadde opplevd og lignende. Dersom det er noe å ta tak i da, bør man gå videre med saken. Et barn har ikke så lett for å uttale seg om noe som skjedde for en uke eller to siden, så det er derfor viktig å stille spørsmål så fort som mulig (Insect - tegnene på overgrep).

Dersom man har mistanke om at et barn er utsatt for incest, bør man snakke med noen man har tillit til, for eksempel helsesøster, lege eller en god venn. Deretter bør barnevernet involveres, der de er pliktige til å gripe tak i saken (Seksuelle overgrep mot barn, 2001).

Noen sluttord fra meg…
Etter å ha fordypt med i temaet incest, har jeg fått et godt innsyn i begrepet, men synes fortsatt det er et forferdelig trist tema. Jeg synes det er viktig at man har god kunnskap om temaet, og mener at personell på skoler burde ta kurs om det. Dette gjelder ikke bare incest, men også andre temaer man kan komme ut for i skole og hverdag. Ellers vil jeg anbefale alle som har lest mitt innlegg å gå inn på
http://www.forebyggende.no/PDF/Incest%20skal%20tales%20ihjel.pdf.

Kilder
Kvam, M.H. (2001) Seksuelle overgrep mot barn. Universitetsforlaget.
Sexologi. Incest. 18.november 2008 fra
www.sexologi.com
Senter mot incest. Omfang. 18.november 2008 fra http://www.smi-st.no/?id=1341&Aid=1374&subm=true
Senter mot incest. Selvhjelp. 18.november 2008 fra http://www.smi-st.no/?id=1342&Aid=1367&subm=true
Senter mot incest. Hovedrollen i eget liv. 18.november 2008 fra http://www.sentermotincest.no/portal/Artikler/hovedrollen_i_eget_liv
Senter mot incest. Selvhjelp. 18.november 2008 fra http://www.sentermotincest.no/portal/Artikler/selvhjelp
Senter mot incest. Senvirkninger. 18.november 2008 fra http://www.smi-st.no/?id=1341&Aid=1375&subm=true
Gudrun Vinsrygg. Incest – Tegnene på overgrep. Hentet 18.november 2008 fra http://www.helsenytt.no/artikler/incest.htm
Senter mot incest. Går det ikke snart over? Hentet 18.november 2008 fra http://www.sentermotincest.no/portal/Artikler/Gar%20det%20ikke%20over



2 kommentarer:

Ida H. sa...

Hei Charlotte!

Du har valgt et relevant og interessant, men også trist tema. Jeg skrev selv om overgrep, og det er lett å bli frustrert over hvor få som faktisk blir tatt. Derfor er det viktig at vi som lærere tar tak dersom vi har en mistanke. Noe du har fått tydelig frem her.

Innlegget er veldig oversiktlig og lett og lese, men kanskje ikke så veldig mange egne tanker? Utenom det føler jeg ikke at noe mangler.

Ida

Charlotte Ayoe sa...

Hei Ida:)

Takk for til kommentar.

Kanskje det ikke er så mange egne tanker her, og det er til en viss grad med vilje. Jeg synes dette er et utrolig irriterende emne, og dersom jeg hadde skrevet så mange av mine egne meninger, hadde det ikke blitt et barnevennlig innlegg. Men jeg skal se på det:)

Takk for kommentar.