Innlegg 2: Barn med ADHD

AD/HD er en tilstand jeg har vært nysgjerrig på lenge, og synes det er et veldig interessant tema. Jeg velger å vinkle mitt innlegg mot AD/HD i grunnskolen, for eksempel hvordan man kan legge til rette for elever med AD/HD, hvordan man kan diagnostisere barn og behandling.

AD/HD, hva er det?

AD/HD er en forkortelse for Attention Deficit/Hyper-activity Disorder, og ble beskrevet i medisinsk litteratur for første gang i 1899. Siden da har det blitt forsket på blant annet ytringsformer, behandling og årsaksfaktorer.

Kjennetegn til AD/HD
AD/HD Norge skriver at konsentrasjonsproblemer er en av faktorene som gjør at barn med AD/HD har problemer med å følge med på skolen. De blir fort distrahert, og klarer ikke å planlegge eller organisere. Til tross for at de fleste med AD/HD har gode evner til å utrette ting kan et resultat av dette være vanskeligheter ved å lære ting og mangel på utdannelse.

Det største problemet hos barn med AD/HD er hyperaktivitet, og viser seg ved for eksempel uro eller rastløshet. De har en impulsivitet som gjør at de ikke klarer og vente, og dermed avbryter og forstyrrer de menneskene rundt seg (AD/HD Norge - Fakta om AD/HD).

Undersøkelser viser at av alle barn og unge i skolealder, er det ca 4 % som har en så sterk grad av AD/HD som gjør at de har problemer med å fungere i hverdagen. Det betyr at det er minst 35 000 barn og unge i Norge som har AD/HD(AD/HD Norge - Fakta om AD/HD).

Hvem har AD/HD?
Duvner (2004) skriver at diagnosekriterier for AD/HD ifølge Diagnostic and Statistical manual of Mental disorders, American Psychiatric Association er:

Uoppmerksomhet

- Slurver eller glemmer detaljer i skolearbeid og andre aktiviteter.
- Har vanskelig for å holde konsentrasjonen om en oppgave eller i lekaktiviteter.
- Later ikke til å høre på hva man sier.
- Har vanskelig for å oppfatte instruksjoner og mislykkes ofte i å fullføre skolearbeid, hverdagssysler eller arbeidsoppgaver.
- Har vanskelig for å organisere arbeidet sitt eller andre aktiviteter.
- Unngår oppgaver som krever lengre tids mentale anstrengelser, for eksempel skolearbeid.
- Mister ofte ting, glemmer å ta med seg ting som trengs til en aktivitet, for eksempel skolebøker.
- Blir lett forstyrret av det som hender omkring.
- Glemsk i hverdagslige aktiviteter.

Hyperaktivitet

- Har ingen ro i hender eller føtter, eller vrir seg på stolen.
- Har vanskelig for å sitte stille.
- Løper ofte rundt, klenger og klatrer mer enn det som passer i sitasjonen.
- Har ofte vanskelig for å leke og arbeide stille og fredelig.
- Virker ofte som og ”å være på spranget” eller ”gå på høygir”.
- Snakker ofte overdrevent mye.

Impulsivitet

- Kaster ofte ut svar på et spørsmål før spørsmålet har blitt stilt.
- Har ofte vanskelig for å vente på tur.
- Avbryter og forstyrrer andre, bryter inn i samtaler eller leker.
(Duvner, 2004)

Mist seks av punktene under uoppmerksomhet skal finne sted, og/eller seks av punktene under hyperaktivitet og impulsivitet. Symptomene skal ha vært tilstede i minst seks måneder. De skal finne sted i minst to forskjellige miljøer, for eksempel skole, fritid og i hjemmet. For at barnet skal kunne bli diagnostisert med AD/HD skal man ikke kunne binde symptomene opp mot en annen forstyrrelse, eller kunne bli forklart bedre i en annen diagnose (Duvner, 2004).

Behandling
Når det gjelder behandling av AD/HD, skriver Strand (2004) at methylfenidat og dextroamfetamin lenge har vært det mest populære når det kommer til medikamentell behandling. Medikamentene virker hos opptil 80 %, og kan ha en slående effekt. Allerede etter en halv time kan ”bryteren være slått av”, der barnet blir rolig og kan sitte lenge konsentrert. Men det er ikke bare medikamenter som kan hjelpe til og behandle AD/HD, det er også pedagogiske tiltak og hjelp fra forledre/foresatte. Annen hjelp kan være psykoterapi, som kan være et nyttig hjelpemiddel i samhandling med andre som er nevnt (Strand, 2004).

Årsaker til AD/HD

Den dag i dag vet man ikke nok om hvilke mekanismer som er utslagsgivende for AD/HD, men det er noen faktorer som er påvist:

Genetiske faktorer; Man kan ikke si at genetiske faktorer er hovedårsaken til AD/HD hos barn, men 80 % av barna som har denne tilstanden har nære slektninger som har et lignende problem (Duvner, 2004).

Psykososiale risikofaktorer; Det er flere fagfolk som har sagt at AD/HD først og fremst kan skyldes på foreldres likegyldighet, pedagogiske ressurser, eventuelt fraværende kunnskap og vilje til å møte barnas helt normale problemer på en god måte (Strand, 2004).

Andre faktorer som kan påvirke barnets tilstand kan være for tidlig fødsel, inntak av alkohol eller røyk og forurensning.. Dersom fødselsvekten er under 1500 gram, kan dette være en stor risikofaktor for AD/HD. Om mor røyker mer enn 15 sigaretter per dag eller inntar alkohol under svangerskapet, kan dette påvirke barnets tilstand. Å være utsatt for bly i form av bileksos kan være med å påvirke om barnet får AD/HD (Duvner, 2004).

Gutter vs. Jenter

Når det gjelder gutter med AD/HD, er det mer forskjell innbyrdes i kjønnet enn det er med jenter. Gutter kan bli aggressive, vise seg frem og ha et stort behov for fysiske aktiviteter, men de kan også bli usikre, forsiktige og blyg (Duvner, 2004). Duvner skriver videre at foreldrene har en stor rolle, på grunn av at det ofte er de som styrer hvilke trekk i barnets personlighet som får bokse seg sterke og hvilke som blir undertrykt. Kjennetegn hos jenter er at de er lite til bry for omgivelsene, de er mindre aggressive og ekspansive. Konsentrasjonsproblemene hos jenter rammer som oftest dem selv hardest (Duvner, 2004).

AD/HD i grunnskolen

Utdanningsdirektoratet har skrevet om AD/HD i skolen, og forteller oss blant annet at en ting som er et viktig tiltak når det gjelder elever i grunnskolen med AD/HD er at de får individuelle læreplaner, der man tar utgangspunkt i både kortsiktige og langsiktige mål. Disse læreplanene må være konkret.

Vi får videre vite at personalet på skolen bør være kjent med innholdet i den individuelle planen for elevene med AD/HD, og det er fordi det ikke bare skal fokuseres på fag, men også på sosialpedagogiske utfordringer, for eksempel friminutter og andre sosiale sammenkomster i skolesammenheng.

Elever med AD/HD sine læreproblemer henger godt sammen med deres motivasjon. De får et dårligere erfaringsgrunnlag for de positive sidene ved læring, og det har ofte en sammenheng med at de ikke er bevisst på sitasjonene der læringen skal foregå, og da opplever de heller ikke de positive konsekvensene av å delta i undervisning. Elevene ser rett og slett ikke vitsen med det å gjøre oppgaver, eller å lære nye ting (Utdanningsdirektoratet - Barn og unge med AD/HD, 2006).

Jo tidligere man tar tak i problemet, jo lettere vil elevene med AD/HD se sammenhengen mellom situasjoner, handling og konsekvens, altså en læring som er viktig for oppbygging av indre kontroll over egen adferd(Utdanningsdirektoratet - Barn og unge med AD/HD, 2006).

Som skrevet har barn med AD/HD har organiserings- og planleggingsproblemer, der de lett blir overveldet av for mye informasjon, og dermed gir opp med en gang. Et eksempel er at ukeplaner kan erstattes med dagsplaner. Oppgaver kan gjerne deles opp, og lekser tilpasset i mengder. Et annet tiltak kan være at elevene kan ha to sett med bøker, fordi, som nevnt tidligere, de kan ha problemer med organisering og planlegging, og derfor ikke klarer å få med hjem bøkene hjem for å få gjort lekser(Utdanningsdirektoratet - Barn og unge med AD/HD, 2006).

Mine tanker om AD/HD

Før jeg skrev dette innlegget, visse jeg ikke så altfor mye om tilstanden. Jeg har bekjente som har AD/HD, men har aldri satt meg helt inn i temaet. Etter å ha lest og reflektert, kan jeg enda bare forestille meg hvor vanskelig det kan være for barn, foreldre og andre mennesker som blir påvirket. Det kommer selvfølgelig an på hvilke grad man har av AD/HD, men jeg mener det er viktig at man setter seg inn i forskjellige tilstander og diagnoser man kan komme ut for i læreryrket. En ting jeg har forstått, er at man ikke må ta for kjappe beslutninger når det gjelder diagnosen, at man ikke må utelukke andre diagnoser.

Kilder
Duvner, T. (2004) AD/HD. Impulsivitet, overaktivitet, konsentrasjonsproblemer. 2. Opplag. NKS-forlaget.
Strand, G. (2004) AD/HD, Tourettes syndrom og narkolepsi – en grunnbok. Fagbokforlaget
ADHD Norge (u.å) Fakta om ADHD. Hentet 1.oktober 2008 fra

http://www.adhdnorge.no/index.asp?id=26001
ADHD Norge (u.å) Hovedtrekk ved ADHD. Hentet 1.oktober 2008 fra http://www.adhdnorge.no/index.asp?id=26082
Utdanningsdirektoratet (2006) Barn og unge med AD/HD [Elektronisk utgave] Hentet fra: http://www.utdanningsdirektoratet.no/upload/Rapporter/ADHD_rapport.pdf